Når foreldre blir kontaktet av barneverntjenesten med informasjon om at det er meldt bekymring for hvordan barnet har det hjemme, fremstår situasjonen ofte surrealistisk og sjokkartet for foreldrene.
Enda mer dramatisk kan det oppfattes når det oppstår hendelser i familien som resulterer i at barneverntjenesten fatter akuttvedtak, og plasserer barnet øyeblikkelig utenfor hjemmet. I enkelte tilfeller er vedtaket fattet på grunnlag av noe barnet selv har fortalt på skole/ barnehage, eller på bakgrunn av oppfatninger andre i nær tilknytning til barnet har fått basert på mistanker om at barnet ikke har det bra.
Felles for begge situasjonene er at det ofte oppfattes svært dramatisk for foreldrene, og at informasjonen som gis fra barneverntjenesten i denne fasen er mangelfull.
Bekymringsmelding etter barnevernsloven
Selv om det kan virke skremmende og dramatisk å få kunnskap om at det er inngitt bekymringsmelding, er det liten grunn for foreldre til å få panikk på grunn av dette. Barneverntjenesten er der i utgangspunktet for å hjelpe foreldrene i en slik situasjon, og åpner i denne fasen en undersøkelse for å finne ut av hvordan barna har det hjemme hos mor og far. Foreldrene har mye å vinne på å møte til samtale med barneverntjenesten, og gi sin fremstilling av den situasjonen som er grunnlaget for bekymringsmeldingen. Mange saker avsluttes allerede på dette stadiet, etter et par samtaler med saksbehandler i barneverntjenesten.
Akuttvedtak
Fatter barneverntjenesten et akuttvedtak, bør advokat kontaktes med en gang. Gjennom en samtale med advokat vil foreldre få råd om man bør klage på akuttvedtaket eller ikke. Velger foreldrene å klage på akuttvedtaket, skal klagen behandles i Barneverns- og helsenemnda innen èn uke. Foreldrene har krav på gratis advokat, og advokaten er med foreldrene i møtet i Barneverns- og helsenemnda.
Allerede 1-2 dager etter møtet i nemnda, fatter nemndsleder (dommer) en avgjørelse i saken. Dersom klagen blir tatt til følge, skal barnet flytte hjem igjen til foreldrene umiddelbart.
Dersom foreldrene ikke vinner frem med klagen, blir barna boende i et beredskapshjem frem til barneverntjenesten enten har bestemt at det er trygt å flytte barnet hjem til foreldrene igjen, eller barneverntjenesten fremmer sak om omsorgsovertakelse. Omsorgsovertakelse betyr at barneverntjenesten krever at omsorgen for barnet skal fratas foreldrene, og barnet flyttes til et fosterhjem. Barneverntjenesten har 6 uker på seg til å forberede og fremme en sak om omsorgsovertakelse til Barneverns og helsenemnda.
Tips til foreldre i tiden barnet er i beredskapshjem
I denne fasen har foreldre en stor og viktig mulighet til å påvirke hvilket utfall saken får i Barneverns og helsenemnda. Det arrangeres hyppige møter med foreldrene i denne fasen, og barneverntjenesten samler bevis for å synliggjøre at omsorgen hos mor og far ikke er god nok, og at det er bedre for barnet å bo i fosterhjem.
Fortvilte foreldre får råd fra mange hold, i alle retninger og ofte fullstendig motstridene råd.
Mange foreldre får råd om å være forsiktige med hva de sier i møte med barneverntjenesten. De får ofte råd om å stenge for barneverntjenestens adgangen til hjemmebesøk, og nekte å motta hjelpetiltak. En ting er sikkert. Å la være å samarbeide med barneverntjenesten, og nekte å motta hjelpetiltak som barneverntjenesten tilbyr, hjelper ikke saken. Det eneste en slik holdning fører med av konsekvenser, er at barneverntjenesten blir mistenksom, og enda mer skeptisk til foreldrenes evne til å gi barna god omsorg hjemme hos seg selv.
Det kan være lurt å kontakte en advokat i denne fasen og få råd om hvordan man møter barneverntjenesten. Å vise villighet til samarbeid, gagner alltid saken. Advokaten kan bli med i møter med barneverntjenesten slik at møtene fremstår tryggere for foreldrene. Det kan være lurt å be om referater fra møter, slik at man får lest igjennom og avverget eventuelle misforståelser vedrørende hva som er sagt og formidlet i møter med barneverntjenesten. Det er svært viktig å korrigere feil i referatene. Da unngår man at feilaktige opplysninger blir lagt frem i Barneverns- og helsenemnda som et bevis fra barneverntjenesten på at mor og far ikke gir god nok omsorg for banet sitt.
Ny barnevernslov trådte i kraft 1. Januar 2023. Den nye loven skal styrke barn og foreldres rettssikkerhet. Det blir nå lagt større vekt på at barn skal kunne forklare seg direkte overfor Barneverns- og helsenemnda og domstolen. Det er viktig at foreldre er klar over at dette er en rettighet barna har, slik at foreldrene følger opp at barnet gis denne muligheten.
Forhandlingsmøte i barneverns- og Helsenemnda
Foreldre har alltid rett til å ha med seg advokat i forhandlingsmøtet i fylkesnemnda. I dette møtet skal det avgjøres hvorvidt barnet skal bo hjemme hos foreldrene, eller om Barneverns- og helsenemnda mener at barneverntjenesten har ført bevis for at omsorgen hos mor og far ikke er god nok, og barneverntjenesten derfor skal overta omsorgen.
Tiden etter at barneverntjenesten har overtatt omsorgen
Dersom Barneverns- og helsenemnda fatter et vedtak om omsorgsovertakelse, har foreldrene en mulighet til å kreve at tingretten overprøver vedtaket om omsorgsovertakelse.
Enten det blir ny behandling av saken i tingretten, eller ikke, plikter barneverntjenesten å jobbe for at barnet skal flytte tilbake til sine foreldre igjen. Barneverntjenesten er pliktig til å gi veiledning og tilbud om hjelpetiltak til foreldrene som skal bidrar til at barnet kan flytte hjem til sine foreldre igjen, snarest mulig.